Metaforer

Jo Nesbø er svært glad i å bruke litterære virkemidler i sine verk. Nå skal jeg presentere to metaforer og vurdere effekten de påvirker teksten.

Den første metaforen finner man i del to av boka, side sekstitre: «Et øyeblikk var det som om all bevegelse, alle lyder i rommet var frosset fast». Man kan også kalle dette en sammenlikning med et element av metafor. Her maler Jo Nesbø et bilde hvor han med symbolikk prøver å vise at situasjonen er svært anspent. Dette skaper spenning og gir leser lyst til å finne ut hvordan denne situasjonen ender.

Den andre metaforen finner vi også i del to av boka, side sytti: «Klokka var seks, det hadde sluttet å regne, og i vest rant det gull ned i Oslofjorden». Her beskriver forfatteren miljøet rundt hovedpersonen Roger Brown. «I vest rant det gull ned i Oslofjorden» er en annen måte å beskrive solnedgangen på, hvor gull er en metafor for sola, og siden sola står opp i øst og går ned vest, og i dette tilfellet – Oslofjorden, kan man lett se hvordan én kan tro at det faktisk renner gull i fjorden. Denne metaforen hjelper leseren å skape et bedre bildet av miljøet rundt hovedpersonen, og dermed kan én relatere til miljøet beskrevet i boka.