3 Språklige Virkemidler

I dette blogginnlegget skal jeg presentere tre språklige virkemidlene fra teksten og vurdere hva slags effekt de har på teksten.

s. 31, del én: «Jeg styrte min nye Volvo S80 gjennom svingene på veien som klatret opp mot vårt vakre og litt for dyre hjem på Voksenkollen». Her ser vi da et eksempel på en besjeling: «… som klatret opp mot …». Her beskrives det at en bil kjører opp en bratt bakke. Det Jo Nesbø gjør er å få teksten til å virke mer interaktiv og kommuniserende ved å beskrive en handling på en slik måte for at leseren skal oppleve teksten på en mer levende og spennende måte. Ved å gi et objekt menneskelige egenskaper er leseren mer sannsynlig til å skape et bedre bildet i hodet sitt og ikke oppleve teksten som tørr og kjedelig.

s. 45, del én: «Tanken snek seg inn; at jeg skulle ønske at det hadde vært for noe som ville fått det til å banke enda litt fortere». Dette er en personifikasjon hvor du gir et abstrakt objekt menneskelige egenskaper, i dette tilfellet – en tanke. Det som egentlig skrives om er at Roger fikk en plutselig idé. Igjen skaper personifikasjon, på lik linje som mange andre språklige virkemidler, spenning og dermed unngår man en veldig tørr og kjedelig tekst. Siden vi har et abstrakt objekt (en tanke) gjør det teksten enda mer levende, og slik får man leseren lyst til å lese videre i teksten, noe Jo Nesbø i svært høy grad får til.

s. 48, del én: «Det diskré alarmanlegget på veggen sov med slukkede plastøyne». Dette er enda et eksempel på besjeling. Her skriver Nesbø om hvordan alarmsystemet var deaktivert under ett av kunsttyveriene til Roger og Ove. Her er metaforen med på å skape en mer dempet stemning i huset til Jeremia Landers. De fleste forbinder søvn med ro, stillhet og mørke, og ved å gi alarmanlegget egenskapen til å sove, får leseren et bedre bildet av miljøet Roger befinner seg i. Som nevnt ovenfor skaper dette en mer levende, kommuniserende og spennende tekst, og unngår kjedsomhet og tørrhet.